Her ligger det filmer som er kortere enn  halvannet minutt, de fleste er på 30 sek.   De er laget for organisasjoner med formål å påvirke, bevisstgjøre, eller å få støtte eller seere til et program.  De har vært vist på kommersiell tid, på reklamefrie dager, eller, ikke minst, og mer og mer, på sosiale medier.  

Som innslag i, og i forkant av TV2s Juleaksjon for Røde Kors, gjorde The Oslo Company det dristige trekket å bruke dikt. I våre dager. Ganske tøft. Her er Linnea Myhre med “Papirfly” av Alexander Fallo.

Og mens vi er i gang med dikt, her er den ærverdige kjempen, nestoren Espen Skjønberg, med Arnulf Øverlands stadig aktuelle “En hustavle”.

Her er tre korte spotter for Stine Sofies stiftelse.  Stiftelsen jobber for å å beskytte barn mot vold og overgrep.  Spottene har tema  psykisk vold, seksuelle overgrep og vold i hjemmet.   De har alle hatt stor spredning på SoMe med mellom 100 000 og 1 mill visninger.   

Plan og byrået JCP hadde ideen til et knippe filmer med fellesnevner "det er ikke tanken som teller".  Her er to av dem, filmet i fjellene i Equador.  

Få ting er så hjerteskjærende som barn som lider.  På Leger Uten Grensers sykehus i Kabul dukket denne jenta opp.  Hun hadde sterke smerter på grunn av akutt blindtarmbetennelse.  Gutten i filmen er fra en  flyktningleir i Sør-Sudan.    

På et sykehus i Sierra Leone fikk Leger Uten Grenser inn en kvinne i barsel.  Det sto om livet.  Eller, det sto vel om to liv.  Begge ble reddet.   

For Unicef laget vi norsk versjon av en film om gutten Henry til en SMS-kampanje.  

Sør i Nepal, like ved grensen til India, traff vi denne gutten.  Han hadde ganske nylig blitt flyktet fra et hjem i oppløsning og nå bodde han på gata.  Det var aldri antydning til et smil om leppene på ham.   I det butikkene stengte for kvelden, slo en hel flokk med gutter seg ned på fortauet,  bare med noe papp mellom seg og grusen, og så holdt de delvis rundt hverandre, kanskje for å holde varmen.  
Plan driver et dagsenter i byen og tilbyr gatebarn et sted å vaske seg, litt mat og trygg oppbevaring av pengene de tjener.  

De enkleste ideene er ofte de beste.  Her var konseptet at barn langsomt skulle åpne øynene og se i kamera.  Vanskeligere i virkeligheten enn det kan høres ut som.  Så skulle også kjente, norske personer gjøre det samme, en slags visuell metafor for å vise samhold og medfølelse.  Det ble til et knippe filmer med forskjellige temaer.  Byrå var Kitchen, organisasjonen var Plan.  

Sigvart Høyem har laget signaturlåta "Prisoner of the road" for Flyktninghjelpen.  Den er her brukt som musikkunderlag for en spot med fokus på flyktninger fra Syria.  

Den Sør-Afrikanske regissøren Xoliswa Sithole står bak en sterk dokumentarfilm  om et knippe barn i et Zimbabwe i oppløsning.  En av historiene handler om søskenparret Esther og Tino, som mister sin mor i aids og mer eller mindre blir overlatt til seg selv, før de blir hjulpet av SOS-barnebyer.  Vi fikk klippe og bearbeide materiale til en kort spot.  

Til sist en ganske gammel film, men vi synes fremdeles den er sterk.  Leger Uten Grenser hadde TV-aksjonen i 2006 og fire "vanlige mennesker" reiste ut i felt.  På et sykehus i Sierra Leone traff bussjåfør Dag Tore Stensland en liten jente som gjorde et stort inntrykk.  Filmen ble brukt på NRK i forkant av TV-aksjonen.  Byrå var Dinamo.  Kampanjepakken vant 1. pris på Eurobest.